Bind 1
Og bakom synger skogene, Det blåser fra
Dauingfjell og Ingen vei går utenom ble skrevet av forfatteren
Trygve Gulbranssen og utgitt av Aschehoug forlag i årene 1933, 1934 og 1935.
Første bind i trilogien fikk undertittelen «Noen historier fra 1760-årene til
frem mot 1810» og beretter om en skogsbygd som ligger fjernt fra allfarvei og
om familien som bor på storgården Bjørndal.
Dags vakre, høyreiste skikkelse vekker jentenes attrå og mennenes avind, og det ender med slagsmål slik at en mann blir liggende i uvett. Karen kvikner til etter hvert, men Dag blir merket av denne hendelsen. Han begynner å hate småskårenheten, misunnelsen og baktalelsen, og han bestemmer seg for å reise til byen for å lære seg mer om handel og vandel, for slik å kunne gjøre Bjørndals rikdom enda større og dermed hevde seg overfor folket i bredbygda.
I byen bor han hos handelsmannen Holder, som Bjørndal har all sin handel hos. Der gir han en gullnål til yngste datteren i huset, Therese.
Om våren vender han hjem og setter i gang med stordrift av tømmer og utvidelse av dyrkningsmark.
Årene går og velstanden og makten trives på Bjørndal. En vårdag går Tore gjennom isen med kone, barn og slede. Dag står alene tilbake. Mens han sitter i sine egne tanker over en bønnebok, løsner en gammel stridsøks fra bjelkelaget over hodet på ham og suser tett ved ham i ett hogg nedpå golvet. Dag innser gjennom det han har lest og det som har skjedd, at Vårherre vil at han skal oppgi sine hevntanker. Han blir etter hvert gift med Therese Holder som bringer med seg stor rikdom til Bjørndal. Søsteren Dorthea flytter med.
Med dette er grunnkonfliktene og hovedpersonen Dag, etter hvert Gammel-Dag, introdusert i fortellingen. Dag strides med sin nedarvete blodhevnnatur, og handlingen ruller videre med ny stordrift på Bjørndal. Velstanden maktstjeler Dag, og han blir en grisk hardhauk som aldri slår av på sin rett.
Romanen bygges opp av episoder som belyser Dags karakter og stiller verdier og holdninger opp mot hverandre. Her møter vi også en rekke bipersoner som alle bidrar til å skape variasjon og spenning i helheten. En av disse er Ane Hamarrbø. I likhet med de andre gårdkjerringene under Bjørndal hjelper hun til med julestria. Ane lever etter regelen: den får styre som styre skal, som sikter til Bjørndalbondens makt i bygda. Likevel styrer hun gjerne litt selv også! Og hun er drøy i munnen, men Therese tar ikke hennes likefremhet ille opp, og slik får hun ett og annet ord fra Ane om den slekten hun er giftet inn i.
Therese får kjennskap til slektens trass mot prest og øvrighet, men får likevel Dag til å fare til kirke juleotta. Med sitt vågemot klarer han å komme først til kirken, foran obersten på herresetet Borgland, som alltid hadde ledet hest- og sledeprosesjonen til julenattsgudstjenesten.
Etter hvert blir det tilbygg på gården, og Therese får en sønn som blir kalt Tore etter broren til Dag. Senere får hun en sønn som blir kalt Dag etter faren.
Flere flytter inn - svigerfamiliens gamle venn kaptein Klinge, og en ny tjenestejente som den svakelige Dorthea blir glad for å få til fostring. Jenta viser seg å ha gode evner, og rykker etter hvert opp i makt og myndighet til husjomfru - jomfru Kruse som hun ble kalt. Dag går pengenes harde vei, men Dorthea får minnet ham om at menneskets plikt er å vise barmhjertighet, like før hun dør.
Sønnen Tore, som slekter mest på Holders folk, viser tidlig tegn til å bli en kvinnebedårer, og han trives best i festlig lag. Elisabeth von Gall, datteren til Borgland, får også føle hans sterke makt over kvinner. Hennes kavaler, Ludwig von Margas, følger etter Tore veien om Jomfrudalsdypet og stikker ham ned. Samme natt raser en del av fjellet ut og begraver Tore under tonnevis med stein.
Unge-Dag er Tores rake motsetning og trives best i skog og mark. Therese dør, og Gammel-Dag blir klar over sin egen ensomhet. De gangene sønnen er hjemme fra skogen, kikker Gammel-Dag nysgjerrig på ham som han aldri har hatt tid til å lære å kjenne, og som har vokst opp til å bli et speilbilde av hans egen ungdom.
Gamle kaptein Klinge hadde en god venn en gang i major Barre. Plutselig en dag kommer majoren og datteren Adelheid inn på Bjørndal. De blir godt mottatt, og Adelheid får et minne for livet da hun får se Unge-Dag komme inn i forstua med blodige bind og klærne i stykker etter en kamp med en ørn. Den fattige majoren og datteren blir senere invitert til julefeiring på Bjørndal.
De unge er blitt begeistret for hverandre, men begge to er sky og unnvikende: Adelheid, som i sin utrygghet er redd for den store lykken, og Unge-Dag, som guttekeitet ikke kan tro at den overjordisk vakre Adelheid vil ha ham.
Det er dårlige tider i landet. Utpå vinteren får Gammel-Dag besøk av obersten på Borgland. Obersten kommer i nød til sin gamle fiende for å låne penger slik at han skal kunne løse ut hovedpantet på Borgland. Han vet ikke at Gammel-Dag allerede har kjøpt dette pantet!
Dag som hadde forberedt seg til å ta Borgland fra obersten, blir mildnet av besøket. Men hans iboende hevn-natur slår ut når han tenker på oberstens datter som hadde en slags befatning med Tores uferd. Likevel ender det med at obersten og datteren får lov til å bli boende på Borgland uten å svare noen form for renter.
Så dør kaptein Klinge, og majoren og Adelheid reiser til Bjørndal i begravelsen. Men Unge-Dag er ikke til å forstå seg på - han er mest i skogen. Gammel-Dag ser Adelheids triste ansikt når sommeren går mot slutten, og han legger to og to sammen når han tenker på sønnen som har vært ute av likevekt siden julen.
Før gjestene skal reise, har Gammel-Dag gjort i stand til et stort avskjedsmåltid. Og der forteller plutselig Gammel-Dag at de unge har gått og blitt forelsket i hverandre. Majoren gaper av forbauselse, mens begge de to unge forlater gammelstua. Men Adelheid hadde stoppet like utenfor, og omsider får hun bekreftelsen på Unge-Dags kjærlighet idet han kysser henne. Slik slutter første bind i trilogien.
Dags vakre, høyreiste skikkelse vekker jentenes attrå og mennenes avind, og det ender med slagsmål slik at en mann blir liggende i uvett. Karen kvikner til etter hvert, men Dag blir merket av denne hendelsen. Han begynner å hate småskårenheten, misunnelsen og baktalelsen, og han bestemmer seg for å reise til byen for å lære seg mer om handel og vandel, for slik å kunne gjøre Bjørndals rikdom enda større og dermed hevde seg overfor folket i bredbygda.
I byen bor han hos handelsmannen Holder, som Bjørndal har all sin handel hos. Der gir han en gullnål til yngste datteren i huset, Therese.
Om våren vender han hjem og setter i gang med stordrift av tømmer og utvidelse av dyrkningsmark.
Årene går og velstanden og makten trives på Bjørndal. En vårdag går Tore gjennom isen med kone, barn og slede. Dag står alene tilbake. Mens han sitter i sine egne tanker over en bønnebok, løsner en gammel stridsøks fra bjelkelaget over hodet på ham og suser tett ved ham i ett hogg nedpå golvet. Dag innser gjennom det han har lest og det som har skjedd, at Vårherre vil at han skal oppgi sine hevntanker. Han blir etter hvert gift med Therese Holder som bringer med seg stor rikdom til Bjørndal. Søsteren Dorthea flytter med.
Med dette er grunnkonfliktene og hovedpersonen Dag, etter hvert Gammel-Dag, introdusert i fortellingen. Dag strides med sin nedarvete blodhevnnatur, og handlingen ruller videre med ny stordrift på Bjørndal. Velstanden maktstjeler Dag, og han blir en grisk hardhauk som aldri slår av på sin rett.
Romanen bygges opp av episoder som belyser Dags karakter og stiller verdier og holdninger opp mot hverandre. Her møter vi også en rekke bipersoner som alle bidrar til å skape variasjon og spenning i helheten. En av disse er Ane Hamarrbø. I likhet med de andre gårdkjerringene under Bjørndal hjelper hun til med julestria. Ane lever etter regelen: den får styre som styre skal, som sikter til Bjørndalbondens makt i bygda. Likevel styrer hun gjerne litt selv også! Og hun er drøy i munnen, men Therese tar ikke hennes likefremhet ille opp, og slik får hun ett og annet ord fra Ane om den slekten hun er giftet inn i.
Therese får kjennskap til slektens trass mot prest og øvrighet, men får likevel Dag til å fare til kirke juleotta. Med sitt vågemot klarer han å komme først til kirken, foran obersten på herresetet Borgland, som alltid hadde ledet hest- og sledeprosesjonen til julenattsgudstjenesten.
Etter hvert blir det tilbygg på gården, og Therese får en sønn som blir kalt Tore etter broren til Dag. Senere får hun en sønn som blir kalt Dag etter faren.
Flere flytter inn - svigerfamiliens gamle venn kaptein Klinge, og en ny tjenestejente som den svakelige Dorthea blir glad for å få til fostring. Jenta viser seg å ha gode evner, og rykker etter hvert opp i makt og myndighet til husjomfru - jomfru Kruse som hun ble kalt. Dag går pengenes harde vei, men Dorthea får minnet ham om at menneskets plikt er å vise barmhjertighet, like før hun dør.
Sønnen Tore, som slekter mest på Holders folk, viser tidlig tegn til å bli en kvinnebedårer, og han trives best i festlig lag. Elisabeth von Gall, datteren til Borgland, får også føle hans sterke makt over kvinner. Hennes kavaler, Ludwig von Margas, følger etter Tore veien om Jomfrudalsdypet og stikker ham ned. Samme natt raser en del av fjellet ut og begraver Tore under tonnevis med stein.
Unge-Dag er Tores rake motsetning og trives best i skog og mark. Therese dør, og Gammel-Dag blir klar over sin egen ensomhet. De gangene sønnen er hjemme fra skogen, kikker Gammel-Dag nysgjerrig på ham som han aldri har hatt tid til å lære å kjenne, og som har vokst opp til å bli et speilbilde av hans egen ungdom.
Gamle kaptein Klinge hadde en god venn en gang i major Barre. Plutselig en dag kommer majoren og datteren Adelheid inn på Bjørndal. De blir godt mottatt, og Adelheid får et minne for livet da hun får se Unge-Dag komme inn i forstua med blodige bind og klærne i stykker etter en kamp med en ørn. Den fattige majoren og datteren blir senere invitert til julefeiring på Bjørndal.
De unge er blitt begeistret for hverandre, men begge to er sky og unnvikende: Adelheid, som i sin utrygghet er redd for den store lykken, og Unge-Dag, som guttekeitet ikke kan tro at den overjordisk vakre Adelheid vil ha ham.
Det er dårlige tider i landet. Utpå vinteren får Gammel-Dag besøk av obersten på Borgland. Obersten kommer i nød til sin gamle fiende for å låne penger slik at han skal kunne løse ut hovedpantet på Borgland. Han vet ikke at Gammel-Dag allerede har kjøpt dette pantet!
Dag som hadde forberedt seg til å ta Borgland fra obersten, blir mildnet av besøket. Men hans iboende hevn-natur slår ut når han tenker på oberstens datter som hadde en slags befatning med Tores uferd. Likevel ender det med at obersten og datteren får lov til å bli boende på Borgland uten å svare noen form for renter.
Så dør kaptein Klinge, og majoren og Adelheid reiser til Bjørndal i begravelsen. Men Unge-Dag er ikke til å forstå seg på - han er mest i skogen. Gammel-Dag ser Adelheids triste ansikt når sommeren går mot slutten, og han legger to og to sammen når han tenker på sønnen som har vært ute av likevekt siden julen.
Før gjestene skal reise, har Gammel-Dag gjort i stand til et stort avskjedsmåltid. Og der forteller plutselig Gammel-Dag at de unge har gått og blitt forelsket i hverandre. Majoren gaper av forbauselse, mens begge de to unge forlater gammelstua. Men Adelheid hadde stoppet like utenfor, og omsider får hun bekreftelsen på Unge-Dags kjærlighet idet han kysser henne. Slik slutter første bind i trilogien.
Handlingen begynner med en skildring av en slagbjørn
som en høst begynner å plage bøndene i den brede bygd, nærmeste bygdelag til
Bjørndal, og kuer blir slått ihjel på båsen. På tross av fiendskap mellom de to
bygdene blir Torgeir Bjørndal oppsøkt av presten Diderich og bedt om hjelp i
Guds navn. De unge brødrene Tore og Dag styrer på Bjørndal etter at faren
omkommer i kampen med bamsen. Tore er odelsgutt og blir gift med en jente fra
et bygdelag lenger sør. Gjennom dette ekteskapet blir de skyldt til folk i den
brede bygd, og for første gang blir Bjørndalsfolk invitert i gjestebud der.
Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra de etterlatte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar