Forord og innholdsfortegnelse i Manns plikt og Veslas egen beretning

Forord og innholdsfortegnelse i Manns plikt og Veslas egen beretning, Aschehoug forlag 1997
For noen år siden skrev jeg en avhandling som ble utgitt av Aschehoug forlag under tittelen Trygve Gulbranssen og kritikken i forbindelse med 100-årsjubileet i 1994 for forfatterens fødsel 15. juni 1894. Manns plikt er blitt til på bakgrunn av et initiativ fra forlagets side for å få skrevet Trygve Gulbranssens biografi. I dette arbeidet har jeg hatt tilgang til forfatteren Trygve Gulbranssens private arkiv, og jeg har valgt å la Gulbranssen selv prege disse sidene i betydelig grad.

     Det har ikke vært mulig å skrive en tradisjonell norsk biografi om Trygve Gulbranssen. Til det er kildematerialet for tynt. Med unntak for de mange leserbrevene som Gulbranssen fikk i forbindelse med romanene, er det bevart lite korrespondanse. Der finnes ikke dagboksopptegnelser, og de fleste mennesker som kjente Gulbranssen personlig, er døde. Fremstillingen er på den annen side preget av forfatterens notatbøker som han førte gjennom hele livet. Disse notatene gir oss først og fremst innblikk i mannens tankestrev. Jeg vil tro at den alminnelige leser som er opptatt av Trygve Gulbranssen, vil finne mye av interesse både i det rent biografiske materialet og i kildene som er referert.
      Noen biografer lar hovedpersonen direkte eller indirekte bli et talerør for egne holdninger og oppfatninger. Det blir gjerne resultatet av en innlevelsesmetode som søker å kartlegge indre drivkrefter og motivasjon hos den biograferte. Det kan bli spennende lesning av å anvende en slik metode, men da har vi tatt steget over i fiksjonen. Jeg har i stedet valgt å presentere opplysningene i kildematerialet. Dermed har den naturlig reserverte holdningen hos Gulbranssen selv på en måte også blitt denne bokens holdning til hovedpersonen.
      Bak i boken vil leseren finne noen lite kjente Gulbranssen-tekster: «Prestebud av Bjørndals saga», opprinnelig trykt i Aftenposten, 24. desember 1921, «Da Gammel-Dag Bjørndal var blitt veik», Nationen, 21. desember 1933 og «Den sorte port», Aftenposten, 24. desember 1936.
Den foreliggende tekst er blitt til i samarbeid med Trygve Gulbranssens datter, Ragna Gulbranssen. Uten hennes bistand ville det ikke ha vært mulig å skrive denne boken. Hun har selv skrevet «Veslas egen beretning».

Alta, juni 1997
Tore Hoel

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tore Hoel  
MANNS PLIKT    
- en biografisk dokumentar om
Trygve Gulbranssen
Forord
Presentasjon av Bjørndal-trilogien

Et liv blir formet
Opprinnelse
Flytting, barneminner og guttedager
Visergutten
Skolegutt og lesehest
Tegneren
Excelsior
Industri- og forretningsmannen
Brogaten

Idrettsliv
Idrettsadministratoren
Hytteturer
Idrettsjournalisten
Olympiadene
Berlin-lekene 1936


Idrettsideologi

Et liv i litteraturen
Notatboken
Julenovellen
Giftermål, barn og skriving
Under pressen
Vellykket debut i Norge
Suksess i Sverige, Danmark og Tyskland
Engelsk-amerikansk anerkjennelse
Nederlandsk beundring
Berømmelsen og dens virkning
Litterær ideologi
Romantikk og virkelighet
Manuskripter

Bondeliv
Hobøl gård
Nye opplag
Filmene
Slutning


Ragna Gulbranssen
VESLAS EGEN BERETNING

Barndomsminner fra før krigen
Krigsårene på Hobøl
På reise med far i 1950
Den tause forfatter
Filmpremièren i 1959
Max Tau og Fredsbiblioteket
Mot livets slutt
Ingen bitter mann
Mors siste år
Korrespondanse
Hvorfor ble trilogien så populær i 30-årene?
Hvordan har det vært å være datter til en suksessforfatter?
Far avskydde fascismen
Til trøst og oppmuntring i fangeleirene
Avslutning


Appendiks
Prestebud av Bjørndals saga
Da Gammel-Dag Bjørndal var blitt veik
Den sorte port

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra de etterlatte.